Hypertrofisk kardiomyopati hos dyr
Legg til denne deling av knapper til facebookfacebookfacebookshare til twittertwittertwittershare til pinterestpinterestpinterestshare til moreaddthismore10
Hypertrofisk kardiomyopati er en form for ervervet sykdom i hjertemuskelen sett mange typisk hos katter, og mindre typisk hos hunder. Selv om det kan være miljømessige, ernæringsmessige og medisinske årsaker til noen former for kardiomyopati, er den vanligste årsaken hos både hunder og katter genetisk opprinnelse. Noen katter med hypertyreose kan også av og til utvikle kardiomyopati, som vanligvis vil løse når den overaktive skjoldbruskkjertelen er adressert.
Symptomer på hypertrofisk kardiomyopati kan variere, og kan omfatte plutselig utfordrende pust på grunn av kongestiv hjertesvikt, så vel som ikke -spesifikke symptomer på tap av appetitt, oppkast og endringer i atferd. I noen tilfeller kan blodpropp dannes og føre til plutselig lammelse av mange typisk bakbena. Noen klienter med kardiomyopati kan utvikle unormale hjerterytmer, noe som kan disponere noen dyr for en risiko for plutselig død uten at noen symptomer på forhånd vises.
Selv om det i noen tilfeller er mulig å diagnostisere kardiomyopati gjennom en kombinasjon av fysisk undersøkelse, røntgenbilder og en EKG, er det typisk en hjerte-ultralyd for å arkivere alvorlighetsgraden og formen for kardiomyopati til stede. Dette ekkokardiogrammet er mange verdifulle når det gjelder å definere langsiktige behandlingsplaner, i tillegg til at vi kan identifisere progresjonen og prognosen i hjertesykdommen.
Behandling av hypertrofisk kardiomyopati involverer typisk medisiner som lasix eller furosemid for å redusere væskeoppbygging, samt andre medisiner som enalapril for å hjelpe til med å utvide blodkar og lette arbeidsmengden på hjertet. Noen ganger brukes lavdose babyaspirin for å redusere muligheten for at fremtidige blodpropp utvikler seg. Mange klienter med hypertrofisk kardiomyopati vil trenge periodisk overvåking av veterinæren gjennom røntgenbilder og/eller ekkokardiogram. Prognose vil variere med tidligere diagnose og behandling som har en bedre langsiktig prognose enn de dyrene som har lammelse i bakbenet eller kongestiv hjertesvikt.